Nyhetsankeret

(NYHETSANKERET): Du vet aldri når de kan havne i feile hender.

Private MMS-bilder av toppolitikerne Mette Hanekamhaug (Frp) og Anette Trettebergstuen (Ap) havnet hos politiske motstandere etter telefontabber på Stortinget.

Situasjonen oppstår når representanter leverer telefonene sine til reparasjon, og gis ut igjen til andre stortingskollegaer uten at private bilder, tekstmeldinger og kontakter er slettet.

Men er det grisebilder det er snakk om?

Nei. Ikke i denne saken.

Men det er ofte lett å tenke at det er bilder av den delikate typen når det står “private bilder”.

Og det har jeg grublet på mange ganger.

Hvem er det egentlig som tar tvilsomme bilder med mobiltelefonen sin? Og hvorfor?

Man vet jo at en mobiltelefon er lett å miste, glemme eller bli frastjålet?

På dagens VG Nett kan man lese en lang og god sak om hvordan lommetyver arbeider for å lure akkurat deg trill rundt.

De blir stadig mer kreativ i måten å stjele på, og mobiltelefonen eller lommekameraet ditt er attraktive mål.

Er det ikke da en stor risiko å ha bilder av sine edlere deler eller det som verre er liggende på minnekortet?

Jeg har lest i andre blogger at det visstnok er opphissende og krydrer tilværelsen om man sender et bilde eller to til kjæresten, samboeren, ektefellen eller hva det måtte være.

Men er det virkelig det? Eller er det ikke bare helt latterlig?

Jeg hadde i alle fall bare begynt å le om min samboer hadde sendt en tvilsom MMS til meg – sånn helt plutselig.

Det er heller ikke lenge siden jeg fikk en helt vanlig SMS – som var feilsendt.

Innholdet var dog av den grovere typen og da jeg søkte opp navnet fant jeg ut at kvinnen som hadde sendt den var 56 år.

Så … hvem er det som driver med tvilsomme MMS- og SMS-er?

Og hva er egentlig poenget?

(NYHETSANKERET): Jeg har alltid latt meg fascinere av Fremskrittspartiet.

Helt siden jeg begynte å forstå hva politikk egentlig handler om, er det ett parti som alltid har stukket seg frem – Frp.

Med sine ideer, holdninger, lovnader og verdier når de ofte frem til mange av oss.

Før diverse valg ligger Frp alltid godt an, men når valget er over nådde de ikke helt opp – ikke denne gangen heller.

Så er det på an igjen.

De gir seg aldri.

Jeg pleier å sammenligne Frp med Se og Hør og Hotel Cæsar.

Ingen sier høyt at de stemmer på, leser eller ser på noen av disse – men likevel er det et av Norges største parti, det mest solgte bladet og et av de mest sette TV-programmene.

I dag har de klart å hisse på seg statsråd Audun Lysbakken.

I morgen kommer de til å hisse på seg noen andre.

Det jeg lurer på er hvorfor Frp aldri kommer til makten? Hva er det som gjør at folk trekker seg unna like før det virkelig teller?

Og hva er det egentlig med dette partiet de fleste av oss elsker å hate?

NB! Vil helt til slutt legge til at jeg IKKE stemmer på Frp.