Nyhetsankeret

(NYHETSANKERET): Jeg har faktisk tenkt litt på døden de siste ukene.

Det er kanskje litt rart at en fyr på 30 skal tenke på døden, men jeg har altså det.

Grunnen er enkel. For halvannen uke siden døde en tidligere kollega og venn av meg.

Han ble 34 år gammel.

Han oppdaterte Facebook bare noen timer før han gikk bort. Han var livsglad og alltid i godt humør.

Så bare stoppet det. Alt.

I går var det bisettelse. Da kisten ble kjørt bort var det over. Slutt. Aldri mer.

Utrolig rart.

Det er så rart at et helt liv plutselig er borte. At det siste man ser av en person er at kisten blir kjørt vekk i en bil.

Eller sunket ned i jorden.

Man får så vondt av de etterlatte. Man synes så synd på dem.

Og man håper at den døde bare spretter opp, ler og peker nese til oss som trodde på det hele.

Men som min gamle mor pleier å si; – Folk dør jo hele tiden.

En som jobber i bygget der jeg også holder til ble forrige uke påkjørt og drept.

Sånn plutselig. Helt slutt. Aldri mer.

I går ble faren til vår tidligere landslagskeeper Frode Olsen påkjørt og drept.

Tragisk. Helt plutselig. Død.

Det skjer så brått.

Og det er det som er så utrolig skremmende å tenke på.

Det er kanskje best at jeg ikke tenker på det?

For jeg klarer jo ikke å konkludere med noe likevel.

Utenom at jeg blir vettskremt av tanken.

På døden.

Og at jeg skal prøve å være snill og glad i alt og alle.

For det verste må være å sitte igjen med tanken på noe du skulle ha sagt eller gjort, men som du aldri gjorde.

Eller i verste fall noe du sa, men som du ikke burde ha sagt.

Heldigvis hadde jeg ikke noe usagt til min venn som nylig gikk bort.

Og det er jeg glad for.

Veldig glad for.